Bruken av gjenforsikring er en viktig del av den daglige risikostyring som forsikringsselskapene må forholde seg til. Den løpende risikostyring understøttes av interne beregningsmodeller, som forsikringsselskapene benytter til å vurdere påvirkningen av forskjellige alternativer for reassuranse.

Katastrofebegivenheter utgjør den største bekymring. I de nordiske land er større naturskader som storm den vesentligste enkelthendelse som kan ramme et forsikringsselskap – dvs. mange skader, som utspringer av samme begivenhet.

Nordiske forsikringsselskaper har etablert reassuranseforsikringer som beskyttelse mot naturrisiki av forskjellige størrelser, men dekninger på kr. 4-5.000.000.000 er ikke uvanlige.

I Norge er naturrisiki begrenset ved norske selskapers deltakelse i Norsk naturskadepool.

Katastrofedekninger kan også omfatte andre begivenheter som terror, hvor f.eks. bygninger vil være utsatt for større skader.

Ulykkes- og yrkesskadeforsikringer gjenforsikres også mot større katastrofer f.eks. ferjehavarier, brann, flykatastrofer; hvor flere forsikringstakere i selskapet er omfattet av den samme begivenhet.

I tillegg til dekning for katastrofebegivenheter kjøper selskapene gjenforsikring for en rekke bransjer, som erfaringsmessig viser store svingninger. Selskapenes industriporteføljer kan inneholde meget store risiki. For disse avtalene kjøper selskapene gjenforsikring (Per Risk) for å begrense det monetære skadeforløp ved f.eks. en stor brann. Slike avtaler kan i noen tilfeller ved spesielt store enkeltrisiki, dekkes individuelt (Fakultativ reassuranse).

Andre bransjer som omfattes av reassuranse er eksempelvis Ansvar, Motor, Sjø, Fiskeoppdrett og Garantiforsikring.

Systematisk bruk av reassuranse muliggjør en reduksjon av uønsket forsikringsrisiko og samtidig muliggjør et mer forutsigbart forsikringsteknisk resultat ved å ta bort større og uønskede svingninger i skadesresultatene.